Vin og mat

Sunday, October 31, 2004

Kontroll på kontinentet ( i allefall Bourgogne)

Alle som interesserer seg for fransk vin vet at Bourgogne er en uhyre komplisert region som man aldri helt føler man har oversikten over. Heldigvis har BIVB, som er en paraplyorganisasjon for produsenter, ko-operativer og vinhus i Burgund, laget et veldig nyttig nettsted som gir man full oversikt over de aller fleste produsenter av betydning i regionen. Her finnes flotte kart og nyttige faktaark. Dessverre er nettstedet enn så lenge kun tilgjengelig på fransk, men det er fullt mulig få masse ut av det selv om man ikke er så stø i språket.

B.I.V.B

Tuesday, October 26, 2004

550 Bottle Wine Cooler & Humidor Combination

Hva med et vinskap som kan lagre 550 flasker vin, alternativt 300 flasker vin og opptil 2500 sigarer? Ikke vet jeg hva du syns, men dette er en gadget jeg godt kunne tenke meg :)

550 Bottle Wine Cooler & Humidor Combination

Tuesday, October 19, 2004

Glem flatskjemen

Går du og sikler på en flatskjerm, slik jeg har inntrykk av at halve landet gjør for tiden? Glem det og invester heller pengende i fremtidig nytelse som vil gi deg langt mer enn en diger tv i stua.

Det er mye mer fornuftig å bygge opp sin egen lille vinsamling enn å kjøpe en forvokst tv. For det første stimulerer vin fire sanser, tv bare to. For det andre gir det deg langt mer kredibilitet å ha en vinsamling fremfor nok et fallossymbol i stua.

Alt du trenger å gjøre er å:

1. Kjøpe et vinskap her eller her (alternativt bygge en vinkjeller)
2. Lese denne artikkelen på DN.no som gir deg et glimrende utgangspunkt for samlingen din.

Tuesday, October 12, 2004

Castillo Ygay Gran Reserva Especial 1978

For et par uker siden inviterte en god venn og svirebror meg til nok en overdådig vinsmaking. Min venn, som er viden kjent for sine hemningsløse eksesser hva gjelder gode viner og fantastisk mat, har dyptgående kunnskaper om amerikansk vin og stilte opp med tre spennende amerikanere (Ridge Geyserville 1997, Opus One 1999 og Du Mol Syrah 2001) som vi hygget oss med. Mer om denne smakopplevelsen kommer i en senere post.

En annen venn, som også var invitert, var så omtenksom at han tok med seg en flaske Castillo Ygay Gran Reserva Especial 1978. Du har sikkert vært borte i Castillo Ygay før. Ygay er en gammel traver på vinmonopolets lister og selger ganske så bra. Ygay Reserva, som er i årgang 1999 for tiden, er en sikker vinner når man skal ha en grei vin til f.eks lam uten å punge ut med en liten formue (ca. 160 på polet). Gran Reserva Especial 1978 derimot er noen hakk over "grei vin" både kvalitets- og prismessig. Med en flaskepris på ca. knappe 700 kroner bør den innfri, og det gjør den til de grader.




Drue: 74% Tempranillo, 12% Mazuelo, 10% Garnacha, 4% Graciano.

Årgang: 1978 var en årgang med små avlinger og høy kvalitet i Rioja.

Terroir: Ygay eiendommen er på tre kvadratkilometer og ligger helt på sørgrensen i Rioja Alta. På denne fantastiske eiendommen dyrkes alle Rioja hoveddruene samt en del eldre klassiske druer som nesten ikke dyrkes mer i Rioja (Graciano, Mazuelo, Garnacha Blanca og Viura).

Produsent: Bodegas Marqués de Murrieta er en Rioja produsent med 150 års historie og er legendarisk for sin Ygay Reserva Especial.

Pris: ca. 650

Denne vinen er en sjelden fugl. Selv om 650 kroner kan virke mye for en flaske vin er dette faktisk en billig inngangsbilett til en verden av viner som har fått tid til å utvikle seg fullt ut før de slippes på markedet. Skulle du drikke en såpass modnet vin fra f.eks Bordeaux eller Burgund av samme kvalitet kan du regne med å betale 5-10 ganger denne prisen. Alt for ofte drikker vi vin som ikke har nådd sitt fulle potensial, enten fordi vi er for utålmodige eller fordi produsenten slipper disse alt for tidlig på markedet.

Vinen har fått 18 år på amerikansk eik, noe som har gitt den en dempet fargetone som minner litt på rav. Vinen gir hint av både moden frukt og søt eddik når vi først lukter på den. Første munnfull nesten ekploderer i munnen med en nydelig varme og fylde. Her er det eksotisk frukt, lær og krydder i fleng. Vinens kompleksitet er fantastisk og man kjenner virkelig at man har med en klassisk vin å gjøre. Selv etter 25 år kjenner man enda en fin, nesten ungdommelig, syrestruktur som hinter om at denne vinen fint kan få en 10-15 år til med lagring på flaske.

Monday, October 11, 2004

Himmel og Helvete

En god venn kom på et overraskende besøk til byen i helgen. Han ringte på forhånd og spurte meg om han skulle ta med vin. "Ta med et par hvite" sa jeg, uten å tenke mer over det. Når min venn så ankom senere den kvelden fortalte han meg hvor heldig han hadde vært i jobbens vinlotteri i det siste...

Han dro opp to hvite fra sekken og viste dem til meg. Det første jeg så var en flaske det ikke gikk an å ta feil av. Umiddelbart ble jeg transportert en seksten-sytten år tilbake i tid til den gang jeg trådte mine uflidde ungdomsben i Kristiansand. Tung 80-talls rock sunget av kastratsangere, lukten av bål nede ved standa, fryktelige frisyrer og om mulig enda verre klær.... samt en flaske Black Tower. Høflig som jeg er smilte jeg forsiktig og mumlet noe om at det var lenge siden jeg hadde drukket denne vinen. Heldigvis for meg var den neste flasken en anstendig Dr. Loosen Riesling Sonnenuhr Kabinett 2003. Lamslått av denne tilsynelatende inkarnasjonen av himmel og helvete, Dr. Jekyll og Mr. Hyde, tenkte jeg med meg selv at det er en mening med alt.

Vel vel, det var ikke annet å gjøre enn å kaste seg ut i det. Black Tower er pr. definisjon en billig vin, faktisk omtrent så billig som man kan få det i vårt avgiftsbefenge kongerike. Men selv de knappe 80 kronene vinmonopolet forlager for en flaske søtsuppe laget av den intetsigende og kjedelige Rivaner-druen på middelmådige vinmarker et sted langs Rhin fremstår som et ran ved høylys dag. Dr. Loosen derimot er en flott riesling dyrket på den legendariske Sonneuhr-vinmarken midt i det moselske smørøyet. Riktignok koster denne vinen rundt 40 kroner mer, men jeg kan knapt tenke meg noe annet her i livet som kan gi en slik merverdi for disse to tyvekroningene.

Black Tower flasken ble åpnet med fravær av all andakt og raskt skjenket opp opp glassene. Faktisk ble jeg en smule overrasket. Alle mine fordommer mot min ungdomstids konsum av suspekte tyskere gjorde meg nok enda mer negativ en det vinen fortjente. Den litt bleke gulfargen og hintet av stikkelsbær i duften var ikke så ille. Denne halvsøte vinen hadde en merkbar smak av grønne epler men la seg paddeflat i munnen og hadde ikke så mye mer å fortelle. Absolutt drikkbar hvis den bare er kald nok og det er varmt nok ute.

Dr. Loosen derimot var et hyggelig gjensyn. Denne alkoholsvake rieslingen har en stågul farge og, gitt sin restsødme, en forbløffende friskhet i duften. Her var det tydelige innslag av sitrus. Smaken fulgte opp det duften lovet. Vinen var lett perlende og fylte ganen med friske sitrus-smaker. Den flotte konsentrasjonen samt det mineralske hintet gjorde denne vinen til en fantastisk smaksopplevelse. Hvis du noensinne har tatt deg selv i å lene deg godt tilbake i stolen, lukke øynene og bare smake og smake uten å ville svelge vinen så forstår du hvordan jeg hadde det. Det eneste jeg kunne tenke på var at jeg burde sikre meg en kasse av denne flotte vinen så fort som mulig...

Saturday, October 02, 2004

Casa Vinicola D'Angelo Aglianico Del Vulture Riserva 1998

Drue: Druen Aglianico dyrkes i Basilicata og Campania regionene i Italia. I Campania kalles den Agliatica, Ellenico, Gnanico og av og til Uva Nera. Dette er en skikkelig ur-drue som visstnok ble brukt til å lage vin allerede i romerske og hellenske tider. Viner laget av denne druen en som regel både robuste og kraftige.

Årgang: 1998 var en god årgang i Basilicata. Riservaviner fra Aglianico Del Vulture drikkes 5-9 år gamle, noe som skulle tilsi at 98 var drikkeklar.

Terroir: Vulkansk og leire.

Produsent: d'Angelo blir regnet som en av de beste produsentene i Aglianico Del Vulture.

Pris: ca. 200

Denne vinen var en gedigen skuffelse. Alle fakta skulle tilsi at denne vinen er drikkeklar men den ville overhodet ikke gi oss noe som helst. Den ble dekantert og fikk stå og lufte seg en god stund før den havnet i glasset men ville uansett ikke kommunisere med oss, så lukket var den. Reservert og helt flat la den seg i munnen uten å så mye som hinte om sin påståtte kraft og fylde. Denne vinen får vi komme tilbake til om et par tre år. Kanskje den vil snakke med oss da?

Oppdatering 18/10/04: DN nevner vinen i en artikkel i lørdagsutgaven. I denne artikkelen får vinen 90 (av 100) poeng, noe som er en veldig høy score. Dette er svært merkelig med tanke på vår konklusjon og vi ser ingen annen mulighet enn å løpe på polet og kjøpe en flaske til for en ny test. Følg med, følg med...