Vin og mat

Sunday, January 30, 2005

Nyttige oppslagsverk

Det er med vin som det er med ting ellers i livet. Folk som er interessert i vin og bruker mye tid på å smake, diskutere og lese seg opp innenfor området utvikler et eget språk som det kan være vanskelig for en legmann å forstå. Det å overhøre en samtale mellom to vinhuer uten å ha nødvendig innsikt i lingoen er like givende som å ta tiden på et stearinlys som brenner ned. Det er iallefall hva min bedre halvdel diskre har hintet ved en del anledninger.

Men det finnes masse flotte oppslagsverk på nettet som kan hjelpe både legmann å deschiffere ting samt å minne oss "bevandrede" om hva vi faktisk snakker om. Her er en håndfull gode norske:


Tuesday, January 25, 2005

BottleCount.com: Organize Your Wine

BottleCount.com: Organize Your Wine

Har du mer vin enn du greier å holde orden på? Da er denne tjenesten å anbefale. Her kan du katalogisere samlingen din på en ryddig og grei måte.

Saturday, January 22, 2005

Lenge leve Livarot!


Et stykke Livarot sammen med et glass Pay d'Auge Calvados og epleskiver

I Normandie, eller nærmere bestemt i Pays d'Auge, kan de mer enn å lage utsøkt eplebrennevin. Som de aller fleste steder med respekt for seg selv i Frankrike lager de sin helt unike ost. Livarot, eller obersten som den kjærlig kalles i Frankrike, er en ost som merkes når den er i hus. I ostegale Frankrike plasserer Livarot seg enkelt inn blant de 10 mest "aromatiske" og bør behandles deretter. Lukten av en moden Livarot kan best beskrives som en blanding av røkt kjøtt og ammoniakk. Smaken er derimot noe mer avdempet. Denne osten føyer seg pent inn i rekken av oster jeg setter svært stor pris på. Livarot nytes sammen med litt frukt (siden den er fra Pay d'Auge er epler et naturlig valg) samt et glass Pays d'Auge Calvados eller kanskje en god Pomerol.

Som ethvert AOC produkt med respekt for seg selv har den et eget nettsted


Friday, January 21, 2005

Kremen av Palmers røde

Palmer AS har et anstendig utvalg viner i både basisutvalget og BU. Til min store glede fikk jeg nylig lov til å plukke fem viner Palmer importerer til en liten vinsmaking. Ved godt mot og med deres BU-liste foran meg hadde jeg som ambisjon å plukke ut fem viner innenfor et bestemt tema, det være seg drue eller geografi. Etter en lengre studie av listen greide jeg ikke å dy meg og plukket ut en Bordeaux, to burgundere, en Hermitage og en italiensk aglianico. Snakk om fokusert smaking :)

Vel, uansett, å smake fem av de beste vinene jeg fant hos dem er vel så bra som en tematisk smaking. Selve smakingen ble ledet av Enzo fra Palmer, en meget kunnskapsrik og underholdende mann. Enzo har blant annet ansvaret for Mastroberardino og rekkefølgen i smakingen var dermed gitt:

Ch. Beauséjour Clos l'Eglise 1997 (Pomerol, Bordeaux)
Deals Marquise de la Tourette 1998 (Hermitage, nord i Rhone-dalen)
Louis Latour Corton Domaine Latour Grand Cru 1996 (Côte de Beaune, Burgund)
Louis Latour Ch. Corton-Grancey Grand Cru 1999 (Côte de Beaune, Burgund)
Mastroberardino Radici Taurasi Riserva 1997 (Campania)

Ch. Beauséjour Clos l'Eglise var en litt uvanlig Bordeaux som overrasket både i smak og lukt. Vinen, som er en blanding av Merlot (70%) og Cabarnet Sauvignon (30%), var ganske så rund i kantene selv om den absolutt hadde noen klassiske Bordeaux aromaer. Det som var markant var et hint av trøffel både i duft og smak. Vinen var ganske endimensjonal med "bløte" tanniner. En helt grei vin til prisen (ca 200)

Neste vin ut var Marquise de la Tourette som en tradisjonell Hermitage fra Delas. En slik vin, ufiltrert og upyntet, av 100% Syrah og i en god årgang borger for en smaksopplevelse av de store og det ble det. Allerede ved første sniff aner man hva man har i vente. Her er det solbær, sort pepper og animalske aromaer an masse. Til tross for sin relativt unge alder har den en flott konsentrasjon og smaken sitter godt i munnen. Her følger smaken duften, både stramt og elegant. Absolutt verd prisen (ca 400)

De neste to vinene ut, kveldens høydepunkt etter min mening, var de to Burgunderene fra Louis Latour. Louis Latour er en gammel, ærverdig produsent i Burgund og eier relativt mye vinmarker (i allefall i Burgund-målestokk). Såvidt jeg kan huske er dagens Louis Latour den sjette i rekken og vinhuset er fremdeles i familiens eie etter mer enn to hundre år i bransjen. Det som skiller Louis Latour fra mange andre produsenter i Burgund er fermentasjonen, eller på godt norsk hvor lenge de lar vinen gjære. I motsetning til sine kolleger lar Louis Latour denne prosessen kun vare i 8 til 10 dager mot opptil tre uker som er vanlig ellers i regionen. Dette er fordi Louis Latour mener en såpass kort fermentasjon er tilstrekkelig for å oppnå optimal kvalitet.

Corton Grand Cru 1996 fra Aloxe-Corton var først ut. Denne vinen, fra 1996, var relativt drikkeklar tross sin unge alder. Den duftet av modne bringebær og blåbær samt et snev trøffel. Smaken var velbalansert og behagelig med masse moden frukt og solbær. Smaken satt svært lenge, noe som gjorde denne vinen til et meget hyggelig bekjentskap.

Corton-Grancey Grand Cru 1999 var en vin jeg hadde store forventninger til. Dette er en vin som kun lages i de beste årgangene. Den nydelige duften av bringe- og kirsebær gjorde at man virkelig gledet seg til å smake på den. I munnen satt vinen som et skudd med en flott og fruktig struktur med et snev av sjokolade og mynte i ettersmaken. En aldeles nydelig vin som er et meget godt kjøp (ca 500).

Mastroberardino er en produsent som er meget høyt respektert i Italia men nesten ukjent i resten av verden. Vinhuset lager mange flotte viner, men på grunn av at de utelukkende bruker Italienske druer har dette vært viner som har vært vanskelig å eksportere. Dette har endret seg de siste årene mye på grunn av de såkalte supertoscanerene. Verden har virkelig fått øynene opp for Italia i det siste.

Radici Taurasi Riserva DOCG 1997 er en av toppvinene til Mastroberardino. Dette er en vin laget på 100% Aglianico. Vinen har fått tilsammen 30 måneder på fat, noe av tiden endog på barrique. Med andre ord hadde vi med en kraftig vin å gjøre. Vinen hadde en markant duft av (sure) kirsebær. Smaken var dominert av kirsebær og jordbær med et snev av pepper og vanilje. En godt balansert vin med flott fylde.



Wednesday, January 19, 2005

Tine Chèvre fra Haukeli (Hvitmugg)



Av og til lar jeg meg overraske. Jeg innrømmer glatt at jeg er fordomsfull og forutinntatt hva gjelder mat (og forsåvidt vin). Denne litt uheldige holdningen gjør at jeg er svært skeptisk til alt av kopiprodukter, og da spesielt oster. Jeg mener, smak en Tine "Edamer" sammen med en ekte Hollandsk kvalitetsedamer eller en Tine "Mozzarella" sammen med en nydelig Italiensk Mozzarella av bøffelmelk og du innser fort at Tinekopiene er både smakløse og platte.

Uansett, når jeg oppdaget at Tine har kommet på markedet med norskprodusert Chèvre, og det attpåtil fra Haukeli, så ble jeg såpass nysgjerrig at jeg plukket med meg en hvitmugg-variant når jeg var og handlet forleden. Vel hjemme bestemte jeg meg for å prøvesmake osten sammen med litt frukt som jeg hadde for hånden (honningmelon og velmodne, gule pærer). Til min store overraskelse smakte denne osten aldeles fortreffelig. Som ventet var ikke smaken spesielt krevende eller aggressiv (dette er tross alt et Tine-produkt) men flott balansert og innyndene. Neste prosjekt blir å kjøpe én til og la den modne godt før den nytes, fortrinnsvis da med karameliserte nøtter, litt fiken og ikke minst et glass med anstendig Sancerre eller Pouilly-Fumé. Kudos til både Tine og Haukeli-bøndene.

Saturday, January 08, 2005

Clos Ste Hune Riesling 1979

Jeg er glad jeg har gode venner. Jeg er enda mer glad for at noen av dem er meget interessert i vin. En av mine venner kom på besøk på fredag og tok likegodt med seg en Clos Ste Hune Riesling 1979. Hvis du vet noe om Alsace og Riesling så regner jeg med at vannet løper i munnen din allerede. Trimbach er kjent som en av de beste produsentene i Alsace og Clos Ste Hune blir ofte regnet som den beste riesling-vinmarken der. Når vinen attpåtil har fått nesten 25 år på flaske er det duket for en smakopplevelse av de sjeldne. Rieslinger fra Clos Ste Hune trenger som regel minst 7-8 år på flaske for å nå sitt optimum men gode årganger tåler fint 30+ år før de drikkes.

Etter å ha dekantert vinen var det tid for å smake på godsakene. Vinen hadde en flott gylden tone med et lite hint av grønt. Duften avslørte et snev av grønne epler og sitrus. Smaken var fantastisk konsentrert med overraskende mye syre. Et hint av mineraler tyder på at vinen har blitt påvirket litt av botrytis. Denne vinen var absolutt på høyden selv etter 25 år.

Thursday, January 06, 2005

Words About Port - wineloverspage.com

Words About Port - wineloverspage.com

Interessert i Madeira? Da er denne artikkelen verd er kikk!